Hva skal til for at folk skal reagere på en sultkatastrofe, naturkatastrofe, krig og elendighet?
Er vi blitt vant til vold og grusomheter på en slik måte at
vi ikke lengre reagerer når et spedbarn på 1 mnd. dør av sult? Hvem har
ansvaret for at befolkningen skal reagere naturlig på slike hendelser og sikre
at vi ikke blir emosjonelt avstumpet eller likegyldige til vår egen eksistens i
verdensbildet?
Vi er alle deltagere på en scene og vi velger selv hvilken rolle vi ønsker å spille.
Det er vondt å se katastrofer utarte seg og at det er de
samme kjente aktørene som igjen og igjen pisker befolkningen til å agere(for å få
dem til å hjelpe til), om ikke fysisk men så med penger. Hva er det med alle disse
pengene som brukes til brannslukking? Hjelper disse når katastrofene rammer, og
har disse den nytteverdien som vi forventer?
Jeg er alltid undrende til hvordan vi tenker å løse
problemer. Det første som jeg ser, er at man alltid starter opp med
flyktningeleir. Derfra blir folk selektert og fordelt inn i ulike
andre land, dersom dette er planen. Vi vet at fremover blir klimaet
vanskeligere, spesielt for de menneskene som bor i strøk med dårlig
tilgang på vann og mat. I tillegg økt risiko for større temperatur-svingninger eller økning. Hva som er den beste løsningen på dette, er vanskelig å forutsi. Vi kjenner av historien at folkevandring/ forflytning, er den løsningen som har
vært naturlig i de fleste områdene. I tillegg er det også en vurdering om hvor
mye man kan endre sin levemåte og hvordan vi best kan tilpasse oss de klimatiske endringene.
Men tilbake til bildet av media: Media er en aktør som skal være samfunnets vakthund og løfte den svake parts sak til våre
beslutningstakere. I mediaorganet jobber også mange mennesker og i mange tilfeller også med førstehåndsopplysninger. Her er det verdifull arbeidskraft som kunne blitt utnyttet på en ny måte.
Journalister skal være våre sannhets-formidlere på mange måter, derfor er det enda
viktigere å få vurdert om vi bruker denne verdifulle resursen riktig.
Den som kan varsle og den som har oversikt, er en part som
kan brukes i større grad til å løse eller skaffe til veie rett hjelp, eller
kontakte rett instans.
Er det slik at man kan vurdere at en journalist også kan få større
ansvar med å formidle viktig og nyttig informasjon raskere frem til rett
instans, og ikke bare som en formidler gjennom media? Vi ser at i
spenningsfilmer formidles media-rollen på en slik måte at journalistene jobber like teknisk/ metodisk som etterforskere. De har ett overordnet ansvar for at den informasjonen de formidler skal være så
nært sannheten som mulig. De skal etterprøve, eller kontrollere sine
kilder opp mot troverdighet. Kildevernet skal også stå høyt i kurs media.
Det som er sakens kjerne i dette, er at vi har ulike
organisasjoner som får hendelser referert fra media og sine fagpersoner, der media og individer(i mange
tilfeller), er de første som er tilstede på områder der hendelser inntreffer. Hva om man
flytter en del av den informasjonen direkte inn i et beredskap-senter?
Kanskje få etablert en tjeneste som kan fungere bredere, samt utnytte all tilgjengelig
kapasitet på sivilt plan på en bedre måte? I dag har vi det faktum at det er
forsinkelser i alle ledd. Noe av denne forsinkelsen kunne det vært en fordel med å få redusert. Hva om man bruker ressurser
fra media på en slik måte at dette utgjør en større nytteverdi for samfunnet?
Det er ikke bare en tanke om endring av media(her brukt som eksempel), men det å ha
muligheten til å om-forvalte kapasitet når katastrofer rammer lokalt og
globalt. Vi ser at frivilligheten, samt de som er subsidiert til å delta, også
kunne blitt brukt på en litt annen måte. Hva skal til for at vi setter samfunnet
i katastrofe beredskap og yter hjelp, også når andre land er i akutt krise? Hva
ligger det i å være menneskelig og hvor går skillet mellom det å bry seg om
andre, og det å ignorere eller la hjelpeorganisasjoner ta ansvaret alene?
Slik som verden stadig utvikler seg, blir det mer og mer
viktig å tenke rutiner, beredskap, ressursforvaltning i alle ledd. Det er mye å
tjene på å kunne stoppe en katastrofe, før den blir en virkelig geografisk
krise med langsiktige konsekvenser og ringvirkninger. Det er ikke bare lokalt
at en krise rammer, den påvirker også de menneskene som får viten om denne, om
ikke bare viljen til å ha lyst til å hjelpe til, men også emosjonelt.
Vi føler
empati eller sympati med de involverte.
Dette koster samfunnet all den tid disse individene bruker tid på å bearbeide kriser. Dersom man ikke er blitt emosjonelt avstumpet og følelsesløs? Hele hensikten er å finne nye metoder for å kunne endre logistikken. På denne måten kan vi bli mer effektiv, eller kanskje til og med kan delta med raskere innsats og da avverge en større geografisk krise? Derfor bør man sette ned utvalg som kan omdefinere roller. Se på potensialet med å endre funksjoner, eller arbeidsinstruks.
Dette koster samfunnet all den tid disse individene bruker tid på å bearbeide kriser. Dersom man ikke er blitt emosjonelt avstumpet og følelsesløs? Hele hensikten er å finne nye metoder for å kunne endre logistikken. På denne måten kan vi bli mer effektiv, eller kanskje til og med kan delta med raskere innsats og da avverge en større geografisk krise? Derfor bør man sette ned utvalg som kan omdefinere roller. Se på potensialet med å endre funksjoner, eller arbeidsinstruks.
Klarer man å se en overordnet sammenheng, samt finne nye funksjons-muligheter, eller til og med redefinere funksjoner eller
ressurser til å innta en helt ny kapasitet i samfunnet, så kan man kanskje også
fjerne de flaskehalsene som skaper frustrasjon eller likegyldighet i befolkningen. Vi trenger å skape en positiv visjon. Derfra
skape det positive samfunnet som sprer velvilje og hjelpeglede ut til alle de menneskene som
trenger vår hjelp.
Vi kan ikke lengre sitte på sidelinjen å se på at katastrofer får
utarte seg. Bare fordi vi lokalt og globalt mangler
funksjonelle organer som kan koordinere den kapasiteten som til enhver tid er
tilgjengelig, samt den kapasiteten som kan om-forvaltes når krisene rammer.
Veronika Myrvang
<3 PEACE #LovePeace #LoveHumanity