eller helbredelse og evig liv?
Hvis ditt liv kun er et eksperiment for å tilfredsstille en tredjepart, hva ville du da si? Ville du akseptert at livet du lever er en informasjons bit av livet her på jorden, med kunnskap om hvilke mekanismer som denne planeten virker inn på ditt DNA? Hvert menneske er unikt og hvert liv leves tilnærmet unikt. Vi tar alle våre egne valg, tror vi? Sannheten er at vi er brikker som blir immatrikulert inn i et allerede ferdig konstruert samfunn, der små endringer kalles for nye politiske løsninger som er forhandlet og argumentert frem. Utenfor dette hele, er det andre som har større innflytelse og som gir tommelen opp eller ned. Hvem er lille du i dette store hele?
Hver dag starter i et allerede organisert samfunn. Søppelmannen kommer til gitte tidspunkter og henter dine etterlatenskaper i søppelboksen. Postmannen går sine faste ruter og varehandlene får sine varer etter en gitt likning basert på data analysert av en kjøpmann eller en logistikk ingeniør. Hvert ledd i samfunnet er opp gjennom tiden analysert og vurdert, dette for å spisse sin funksjon på best mulig måte. Selv du må stå opp til rett tid for å rekke å nå jobben i tide.
Vårt samfunn er hele tiden under utvikling, tror vi. Vi lever i alle fall i et håp om at neste dag alltid skal bli bedre enn den forrige dagen og at vi uansett skal leve hver dag på best mulig måte. Vi er alle lykkejegere på leting etter lykken. De fleste ser verden ganske så uavhengig av sin sidemann. Vi har alle vår egen kameralinse som vi selv justerer etter våre behov, samt de muligheter som er tilgjengelige for oss.
Nå lurer kanskje du som leser dette hva alt dette pratet skal bunne ut i, og om jeg skal røpe personlige hemmeligheter eller kanskje rett og slett bare kjede deg ihjel. All ære til deg som fortsatt leser og er nysgjerrig. Vel, saken er at vi alle søker etter å gjøre noe som er meningsbærende i livet, det å føle tilhørighet og fellesskap blant likemenn og likekvinner. Noen ganger er det slik at selv om man søker etter likesinnede, så oppdager vi at mennesker er blitt tids egoister. Tiden har stor verdi og menneskelivet er kort.
Når du befinner deg i et selskap, skulle du ikke ønske at det kun var de individene med dine interesser som var tilstede?
Det å oppdage nye sider av livet, nytt ubrutt kunnskaps felt, er skjulte skatter som kun du ser. Andre blir lykkelig over å bli sett og leve lykkelig på litt small talk. Hvor lenge hjernen blir mett av vær og vind, må være et talent som enkelte har. Eller stadig opptatt av hva andre har gjort, istedet for å vise til hva du har gjort.
Ære være de menneskene som balanserer og lykkes på alle plan. Dere har min dypeste respekt!
Saken er at gjennom livet så endrer man fokus på hva som er de viktige tingene i livet. Vi starter hardt med å ville føle og leve sterkest mulig. Etter hvert kan det hende at vi blir forsiktige og sitter igjen med å slikke våre fysiske og psykiske sår. Vi trenger tid nok til å dekke alle våre behov, og spesielt den tiden som skal helbrede oss og restituere oss.
Når man utsettes for ytre påvirkning i utvidet forstand, vil dette på en eller annen måte sette spor i oss. Noen ganger kan en interesse som er lystbetont, bli en for stor belastning for vår helse og at man deretter må gjøre gode og konstruktive valg. Hvis man mister tid, istedet for å oppleve at man får tid som er kvalitativ etter en positiv opplevelse, må man velge. Ønsker man kortvarig lykke, med dertil konsekvens, eller bør du da velge bort det som gjør deg lykkelig til fordel for kvalitativ tilstedeværelse på andre plan?
Vi er alle vår egen lykkes smed, men samtidig har vi alle ansvar for hverandre. Hva om vi kunne forstå hvordan vi påvirker hverandre og de mekanismene som kan endres, for å gjøre vår felles tilstedeværelse litt bedre? Noen ganger er det ikke så mye som kreves for at vi alle kan leve side om side på en god måte.
Saken som jeg prøver å nøste i, er det faktum at vi har utviklet et samfunn med store ringvirkninger og konsekvenser som berører mange mennesker på ulike måter. Noen ganger møter man på individer, politikere mv. som ikke har en reflektert måte å tenkte på. De er uerfaren i hvordan samfunnet er bygd opp og hvordan de ulike faktorene er implisert i hverandre, og menneskene i samfunnet.
Det skal så lite til for at vi alle kan ha det hyggelig...
Dette gjelder bare dersom vi alle forstår at vi må jobbe i samme retning, og at vi er villige til å endre oss. Våre egosentriske følelser kan ikke komme i mellom det å utvikle et godt samfunn?
Det er der alt ligger: hvordan vi velger å la ulike faktorer virke inn på oss, og hva vi selv velger å gjøre i de ulike situasjonene. En enkel løsning er alltid å trekke seg bort fra de situasjonene som stjeler energi. Det å alltid leve livet der man ikke taper sin livskvalitet på en slik måte at man kan risikere en brå død.
Neste trinn her er å forklare at vi kjenner veldig lite til alle konsekvenser eller virkninger som vi selv påfører oss med vår tilstedeværelse i samfunnet. Veldig mange av oss taper sin helse og blir syke av å være tvungen til oppholde seg i ett miljø som ikke er helsefremmende.
Spørsmålet er hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og hvilken tidshorisont man benytter når regnskapet skal vurderes.
Har vi hele datagrunnlaget?
