Erfaring rikere

Takknemlig for en fordomsfri barndom, et åpent sinn, en inkluderende atferd. Mindre takknemlig for at jeg føler smerte når mennesker avviser hverandre og nærer negativ energi. Et alt for velutviklet sanseredskap. Noen ganger brytes møter fordi en mellommenneskelig kulde slår fra individers uærlige hensikter. Sensitiv, kalles det. 

På et kurs i regi av partiet, og uten forvarsel testet Arbeidsministeren meg med sin tilstedeværelse ca. 20 cm opp i ansiktet mitt. Ett blikk og et poeng, en test på kroppsspråk og en hersketeknikk. Ble jeg nervøs? Nei. Er for vant for å dele mitt personlige rom med andre. Men, jeg følte at jeg hadde ett og annet politisk som jeg hadde tenkt å plassere som ansvar hos henne - det kommer.

En gang ble jeg testet av en politimann som holdt kurs for klubben min. Han viftet med hender og jobbet iherdig for å irritere meg. Neste dag byttet jeg bare plass, og reflekterte ikke over dette før han sa at han hadde testet meg. Jeg repliserte at jeg har barn som kryper over meg og det skjer hele tiden ting rundt meg. Lærdommen er kanskje at jeg bør sette tydeligere grenser for mitt og ditt?

Alt i alt er jeg trygg. 

Derimot lurer jeg på hvorfor «de andre», dvs. nordmenn er utrygge i møter med individer som sitter på gata, som stikker frem en kopp, ett blikk. Hva er det som stresser den allmenne befolkningen? Er det de som sitter på gata, eller er det ens egne forventningsprosesser i hva man selv skal rekke over i sitt eget liv? Er det frykten for ikke å rekke frem i tide, til møter, til barnehagens åpningstider, til elevsamtaler, bursdager eller treninger? 

Er det at noen påkaller deg oppmerksomhet nok til at du blir irritert?

I en slik situasjon ville jeg vurdert om du som individ skyver egne problemer over på andre? Kanskje er det da på tide å få vurdert om du har kalibrert ditt eget verdensbilde riktig?

Ironisk nok grisedrikker nordmenn i utlandet. Selv tok jeg utdannelse i Spania og fikk høre om ett individ hadde vært så tilgriset at taxi nektet personen transport. Vedkommende måtte ty til politiet. Slik er det også helge-vis i Norge. Folk grisedrikker. Hvor mange har sjekket ut de negative helseeffektene alkohol har for livskvaliteten senere i livet? Hva skjer med hjernen? Vi kaller det rus, men det er forgiftning!

Vi er flinke til å angripe annerledesheten. Det at noen står for noe ene-og-alene. Når den som står lenge nok for noe ene-og-alene, og holder på oppmerksomheten blir dette en idolisering. Da hylles individet, så lenge individet har en baktropp.

Dessverre har ikke alle på gata en stor baktropp. Men, baktroppen øker nå i styrke ikke bare her i Norge, men på internasjonalt plan. Baktroppen forankres i en «World» organisasjon.

Kanskje er det på tide å rydde i vårt strukturelle system, samt vise velvilje?   

Nå har vi lyttet siden sommeren 2012. Lyttet til folk, på gata, som tigger, syke, folk som yter hjelp, folk som skaper negativ energi, offentlige ansatte og enkelte politikere.

Konklusjonen kan enkelt oppsummeres i låten til Admiral P «…hvor det er en vilje, er det en vei…».

Kvinnekamp fra gateplan

Den 11.6.2013 var det en hundreårsmarkering i vår norske historie. For 100 år siden ble det kjempet frem likeverd og inkludering. Kvinner ønsket å være med i samfunnet på lik linje med menn. Hadde det ikke vært for den robuste og standhaftige kvinnekampen, ville vi nok i dag sett langt etter barnehager eller andre tiltak i solidaritetens navn. Kvinners rett til å delta ved urnene viste veien til dagens trygge moderne samfunn. 

Nå på selve markeringen stemmerettsjubileum 2013, ser vi nå en ny gruppe kvinner i aktiv kvinnekamp. De kjemper fra gateplan for likeverd og inkludering. De kjemper en sakte kamp mot fordommer, hat, rasisme, forskjellsbehandling og utestengelse. De er nåtidens forkjempere for sin rett til inkludering. De er kommet så langt at de har hodet høyt hevet over den epoken deres forfedre var slaver.

Nordmenn er i en særstilling når det kommer til vår tilgang til utdannelse. Vi har skoleplikt i Norge. Denne plikten har brakt individene til en frihet som har medført at de fleste av oss kan ta sine egne valg. Vi er skolert til å kunne navigere rundt i samfunnet, om det så er hjemme i Norge eller ute i verden. Vi har ervervet kunnskap i hvordan vi skal knekke de sosiale kodene og vi er selvstendige.

Denne gruppen med kvinner som nå kjemper, sitter med en kopp på gata. De venter på at noen skal brette opp armene og hjelpe dem inn i skolegang eller i en jobb. Er vi i Norge nå beredt på at andre også kjemper den samme kampen for inkludering, som vi kvinner gjorde i Norge for over 100 år siden? 

"Det er vel noen som husker historien om at kvinner måtte studere i smug?

I dag er ikke det å studere en skam. Hvorfor er det så få i Norge som ikke stiller de riktige spørsmålene? Mange faller til konklusjonen om at vi har hjulpet mange nok mennesker. En samtale med ett individ fikk meg til å tenke. Det ble framlagt en påstand om at det beste er å hjelpe dem der de kommer fra. Etter denne samtalen var jeg rystet og mine tanker falt til følgende konklusjon, er vi overhode fra samme planet?

Hvis vi alle klarer å holde den ene tanken om at jorden er vårt felles hjem, vil det da ikke bli enkelt å strekke ut en hjelpende hånd, om det er til den ene eller den andre?

Å skape harmoni må være den beste intensjon for alle mennesker, og da er det naturlig at vi alle sammen hjelper til. 

Gratulerer med 100 års dagen, på etterskudd!

<3 PEACE

Ny i Norge

Det føles slik for den som ikke er så veldig «Ny», når man springer rundt på ulike kontorer for å finne en løsning på romfolk-saken. Tilbake etter timer på skattekontoret sitter jeg her med den engelske utgaven brosjyren «NEW IN NORWAY». Ser frem til å lese dette samlede verket fra Politiet, Tollvesenet, Utlendingsdirektoratet, Skatteetaten, Helsedirektoratet, Direktoratet for forvaltning og IKT, Bufetat, Forbruksrådet, NAV, Direktoratet for naturforvaltning, KS, International network of Norway, Husbanken, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Arbeidstilsynet, Fellesforbundet, Utdanningsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Brosjyren har også egen nettside www.nyinorge.no.

I tillegg sitter jeg her nå med ulike skjemaer;

Notification to the tax office of a move abroad, Flyttemelding, Notification to the tax office of a move to Norway from aborad, New/ amended or deletet postal address, Søknad om skattekort for utenlandske borgere mv.

Noen brosjyrer;

Foreign nationals, Are you moving to Norway, Are you going to work in Norway and need a tax deduction card? Information for foreign employees: About tax, tax deduction cards and tax returns, Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012, Informasjon til utanlandskearbeidstakere: Selvangivelsen 2012, Lønnsarbeid I hjemmet-enklere og billigere Et ordnet skatte- og arbeidsforhold, MinID Ikke registrert med MinID?

Dette var informasjonen som Skattekontoret hadde av brosjyrer til romfolk.

Årsaken til dette møtet med skatteetaten var en oppklaring etter at NAV henviste oss til at vi først måtte få et D.NR. På hjemmesiden til skatteetaten står det tydelig hvor vi skal henvende oss. Vel å merke etter vi har manøvrert oss igjennom tre av sidene. Vi ville egentlig finne adressen.

Første del av møtet ble ved en skranke, men etter hvert ble vi tildelt en saksbehandler. Vi fikk komme inn på et kontor og tatt opp ulike problemstillinger. Vi har med en minoritet, vi har med en EU borger, vi har et individ som ønsker å jobbe, et individ som ønsker å studere(starte på grunnskolen), vi har et individ som ønsker å bosette seg i Norge for å jobbe. NAV har sagt at vi trenger D.NR for å registrere personen som arbeidssøkende, D.NR for å opprette en konto i en bank, D.NR for å kunne få utbetalt lønn inn på konto, D.NR for å betale skatt osv.

Etter en noe litt oppklarende samtale ble det tydelig at selv for meg som nordmann var dette mer avansert enn det jeg i utgangspunktet visste om dette D.NR. Vi fikk informasjon om at det fantes mange typer D.NR. Noen brukte et D.NR fordi de hadde en eiendom i Norge, D.NR fordi de var her midlertidige. NAV kunne også utstede D.NR. Hvorfor satt vi da her? Hvorfor rekvirerte ikke NAV dette D.NR umiddelbart?

I prinsipp kan alle EU borgere reise inn i Norge å være her i 3 mnd. De må kunne forsørge seg selv. Hvis man kontakter Politiet og registrere seg der, kan man som arbeidssøker være i Norge i opptil 6 mnd.

"Noe som skurrer her?

 Ikke jobb, ingen inntekt, lov til å være her i 6 mnd. 

Du har lov til å jobbe i 3 mnd.

 

Men, derimot kan man registrere seg hos politiet og søke innflytting til Norge. Hos politiet skal man visstnok få et registreringsbevis. Men det gjenstår å se om dette tar ca. 4 uker slik som vi ble fortalt.

Ingenting skal være enkelt!

Nå blir det offentlige systemet prøvd fra en nordmann sitt ståsted med universitetsutdannelse. Mye er uforståelig, selv for en som kan lese og skrive. Hva med de som ikke kan lese, eller skrive?

Er Norge tilrettelagt slik at alle individer kan manøvrere seg rundt?

Alltid mandag…

Hvordan ville du likt det hvis det bare var jobb til deg på en mandag? Det hadde sikkert vært helt greit hvis inntekten av arbeidet kunne brødfø deg og familien for resten av uka. 

Oslo som litt anonymt har fått tilnavnet Tiggerstaden, ettersom den normalt blir kalt Tigerstaden på grunn av sin flotte attributt ved Oslo S, har nå også synonymt fått tilnavnet til en ny arbeiderklasse i Norge. Tiggerstanden er navnet på vår nye ukultur. I tiggerstanden finner vi ironisk en del mennesker som ikke får nødvendig hjelp til å kunne registrere seg på NAV. Ei heller en god opplæring i hvordan lete og søke på jobb. Dette er bare ment som konstruktiv kritikk for å bidra til at vi kanskje nå etter noen hundre år, kanskje klarer å dra lasset i riktig retning. Jeg mener at vi kanskje bør se oss selv i hvitøyet før man legger skylden over på noe annet. Jeg har prøvd to-2- ganger å få registrert romfolk hos NAV, ved personlig oppmøte. Vi måtte gå fordi bruksanvisningen i hvordan man nå en gang, unnskyld registrerer en minoritet, eller en EU-borger eller kanskje en EØS borger, alt etter hvilket ståsted man velger å orientere seg etter, ikke ble forstått korrekt. For å gjøre forvirringen større bør man kanskje nå etterlyse hvordan dette skal praktiseres fra kontor til kontor, om man befinner seg i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø. Det skal vel ikke spille en rolle?

Hvordan var det nå med det der D.NR?