Kvinnekamp fra gateplan

Den 11.6.2013 var det en hundreårsmarkering i vår norske historie. For 100 år siden ble det kjempet frem likeverd og inkludering. Kvinner ønsket å være med i samfunnet på lik linje med menn. Hadde det ikke vært for den robuste og standhaftige kvinnekampen, ville vi nok i dag sett langt etter barnehager eller andre tiltak i solidaritetens navn. Kvinners rett til å delta ved urnene viste veien til dagens trygge moderne samfunn. 

Nå på selve markeringen stemmerettsjubileum 2013, ser vi nå en ny gruppe kvinner i aktiv kvinnekamp. De kjemper fra gateplan for likeverd og inkludering. De kjemper en sakte kamp mot fordommer, hat, rasisme, forskjellsbehandling og utestengelse. De er nåtidens forkjempere for sin rett til inkludering. De er kommet så langt at de har hodet høyt hevet over den epoken deres forfedre var slaver.

Nordmenn er i en særstilling når det kommer til vår tilgang til utdannelse. Vi har skoleplikt i Norge. Denne plikten har brakt individene til en frihet som har medført at de fleste av oss kan ta sine egne valg. Vi er skolert til å kunne navigere rundt i samfunnet, om det så er hjemme i Norge eller ute i verden. Vi har ervervet kunnskap i hvordan vi skal knekke de sosiale kodene og vi er selvstendige.

Denne gruppen med kvinner som nå kjemper, sitter med en kopp på gata. De venter på at noen skal brette opp armene og hjelpe dem inn i skolegang eller i en jobb. Er vi i Norge nå beredt på at andre også kjemper den samme kampen for inkludering, som vi kvinner gjorde i Norge for over 100 år siden? 

"Det er vel noen som husker historien om at kvinner måtte studere i smug?

I dag er ikke det å studere en skam. Hvorfor er det så få i Norge som ikke stiller de riktige spørsmålene? Mange faller til konklusjonen om at vi har hjulpet mange nok mennesker. En samtale med ett individ fikk meg til å tenke. Det ble framlagt en påstand om at det beste er å hjelpe dem der de kommer fra. Etter denne samtalen var jeg rystet og mine tanker falt til følgende konklusjon, er vi overhode fra samme planet?

Hvis vi alle klarer å holde den ene tanken om at jorden er vårt felles hjem, vil det da ikke bli enkelt å strekke ut en hjelpende hånd, om det er til den ene eller den andre?

Å skape harmoni må være den beste intensjon for alle mennesker, og da er det naturlig at vi alle sammen hjelper til. 

Gratulerer med 100 års dagen, på etterskudd!

<3 PEACE