Elsk din neste ...

...som deg selv!

Etter å ha lest og fulgt med i nyhetsbildet over flere år, er det mange spørsmål som dukker opp om temperaturen i verden. Da snakker vi ikke om klimaendringer eller vær forandringer, men det faktum om hvilken status nestekjærligheten har nå. Temperaturen mellom ulike folkegrupper er høy og det samme kan sies mellom land. Media øker sin fokus og sin hyppighet med oppfølgende artikler om konflikter som er pågående. Det skrives lite om hvilken løsninger som er fremmet og hvordan de ulike partene kan finne sammen i enighet. Kan media sitt søkelys og dyneløfting føre til en ytterligere forverring, eller er de bare et kalkulert verktøy i en prosess som handler om kontrollert depopulasjon pga. ressursknapphet? Eller kanskje blir media brukt i en ny runde med våpen som skal ut til et marked som er kontrollert, av de som igangsetter konflikter?

Det finnes mye stygt i verden og det styggeste er vold og misbruk av andre til å oppnå egen vinning. Hvordan skal man klare å komme ut av denne voldsspiralen? Det virker ikke som at noen har lært av den tidligere historien. Hjemme i sitt eget land frontes det gode holdninger, mens det i utlandet ligger mørkere holdninger å dulmer under forretninger og salg. Hvordan kan man akseptere at det frontes en type holdninger ut til sin egen befolkning, mens man på grunn av økonomisk gevinst og fortjeneste, kan tie om sin medvirkning til konflikter ute i verdensbildet?

Blodet drypper på alle som kjenner til sannheten! Når du har kjennskap til det som skjer uten å gripe inn i dette, er du like medskyldig i dette skjer. Historien har gjentatt seg fordi vi har latt historien gjenta seg. Vi kommer ikke videre som menneskerase dersom vi ikke tar lærdom i dette. Vi må øke vår kognitive forståelse til at vi må endre fremgangsmåte, dersom vi ønsker et annet resultat. Det kan være en vond lærdom. Uten å akseptere at det som tidligere er gjort, som feil, vil vi ikke kunne stoppe voldsspiralen som eksalererer til krigshandlinger og borgerkrig.

Den eneste løsninger er å se på hva som er årsaken til at konflikter oppstår, og finne gode arenaer til dialog og løsninger. Det første som må skje, er å gripe tak i de ulike partene og finne en felles fremtid for dem alle. Hva må til for at vi kan enes om at vold ikke er den rette veien å gå?

En ting som er sikkert, og det er den menneskelige svakheten som 'frykt for egen eksistens' og 'sin egen families ve og vel'. Når vi står i en situasjon der man lager kategoriske skiller mellom folk, og folk må ta velget mellom ulike gruppers tilhørighet, så får man ambivalens i samfunnet. Det oppstår en ustabil situasjon, helt til de involverte har valgt side, og kan ha en dialog basert på sitt vedtatte ideologiske og politiske ståsted. I all enkelhet føler mennesket seg truet, når man ikke kan dekke sine basale behov. Dersom vi kan trygge mennesker, og si at vi sammen skal finne gode løsninger, jobber man konstruktivt mot et perspektiv som de fleste kan enes om. Det er viktig å ikke utestenge parter, selv om de kan stå langt fra hverandre i sin forståelse av hvilket verdensbilde de ønsker å samhandle med. Det som er viktig, er å finne nøytrale parter som kan være formidlere og hjelpe til med å sette sammen en løsning. Alle må være villig til å tape noe, for å opprette en ro eller en balanse. Det tar lang tid å endre noe til det bedre, men samtidig må alle kunne være lydhøre og respektere hverandre for de ulike meningene som man kan ha.

Det er ikke alltid slik at vi ikke forstår hverandre, men det kan noen ganger være et faktum at man ikke har tenkt en tanke før nå, eller erfart et nytt standpunkt eller satt seg inn i en sak. Det betyr ikke i seg selv at man er uenig, men at man faktisk ikke visste mer enn det man selv hadde erfart, og at ny innsikt skaper mer informasjon som skal måles opp mot eget verdensbildet, samt øke bevisstheten om en sak eller et standpunkt. Vi må alle vokse mentalt hele livet, og har selv ansvaret for ikke å virke fordømmende, men være åpen for nye måter å tenke på. Er vi i utgangspunktet kategorisk, eller tenker svart eller hvitt, så kan vi gå glipp av de muligheten som ligger i å øke vår forståelse for hverandre. I veldig mange tilfeller er det faktisk snakk om en liten nyanseforskjell som kan være forskjellen mellom et ja, eller ett nei. Her må vi bli flinkere til å lytte, og bli sikre på at vi ikke er 'sulten' eller utålmodig når vi skal bestemme oss om en sak.

Det er menneskelig å feile, men den største synden ligger kanskje i at vi har gjennomtenkt en sak, for så å møte opp til en diskusjon med fastlåste meninger. Da går vi glipp av at utvikling handler om at vi samspiller med hverandre, og at det er gjennom aktiv samhandling at læreprosessen utvikler vårt bilde av verden og vår felles forståelse for hverandre. Stenger vi folk ute fra en diskusjon, så har vi i utgangspunktet besluttet at vi ikke er villig til å lære mer om hverandre, eller dra felles lærdom av prosessen.

Skal verden bli en bedre plass, må vi åpne opp for hverandres innspill, samt ikke være redde for å innrømme at vi har svake og sterke sider som skaper dissonans i våre oppfatninger eller våre holdninger.

Når vi nå ser utviklingen i Venezuela, så bør vi alle våkne brutalt i alarmberedskap, og sikre at dette ikke utvikler seg i samme retning som eksempelvis Syria. Det er nå eller aldri at vi kan bygge bro og skape nye løsninger, som ikke innbefatter vold eller ytterliggående krigshandlinger. Derfor er det viktig at alle myndigheter tar ansvar og legger tilrette for å gi en klar melding om at de står klar til å hjelpe med gode arenaer for konfliktløsninger og dialog med hjelpere som kan bidra som formidlere i en betent situasjon. Det handler om å redde menneskeliv, og det handler om å åpne øynene for at slike alvorlige konflikter rammer uskyldige menneskeliv, barn som voksne. Vi har ingen tid å miste, de som kan bidra med noe bør umiddelbart ta fatt på de områdene som de har tilgang til, for å yte hjelp. En gang er det oss som trenger hjelp, og en gang er det dem. Det handler til sist om å vite sin besøkelsestid i verden og være den som 'elsker sin neste som seg selv'. Spørsmålet du selv må stille deg er dette "hvor høyt elsker du deg selv?"

#LovePeace #LoveHumanity <3PEACE

Veronika Myrvang

--. ..--- -----

Verden mangler tydelig lederskap er en sannhet med modifikasjoner.

Verden trenger foraer, plattformer, areaner og møteplasser for å utveksle ideer til samarbeid og vennskap. Spørsmålet er hvordan man skal klare å gjøre dette uten at noen parter føler seg overkjørt, eller neglisjert. I vår iver etter å jobbe raskt og effektivt, kan man lett glemme at ikke alle er fostret opp under samme kulturelle påvirkning og muligheter. Vi har ikke lyst til å fremstå som uhøflige og heller ikke for nøytrale. Når vi nå i 2017 ser på den virkeligheten som omslutter oss, og hvor viktig god kommunikasjon er for å kunne lykkes, er det viktigste målet å trygge hverandres plass i verdensbildet. Vi har store reelle problemstillinger som må løses for at vi alle kan leve sammen i en fredelig sameksistens. I grove trekk handler dette om resursforvaltning og hvordan vi skal forvalte tilgangen til de resurser som ligger på hvert lands geografiske område. Faktum er at vi har ulike resurser og tilgang til resurser, selv om vi nå i nåtid og fremover vil har økende behov for resurser som ikke ligger på eget område.

Hvordan skal vi fordele rettferdig?

De som har store landområder, gunstig klima og værforhold, har bedre mulighet til å dyrke mat utendørs, enn de som lever i kaldere og mer ustabile soner. Ut over konkrete behov for matsikkerhet kommer energi, bolig, helse, transport og sysselsetting mv. Hvert land vil alltid ha en ulik tilnærming til dette basert på de muligheter som er lokalt tilstede og hvordan dette blir regulert.

Det har alltid vært konflikter og uenigheter som har ført til endringer av verdensbildet. Spørsmålet er om verden har lært?

Når statsledere fremstår som forvaltere, er det mange menneskeliv de forvalter og hvilket nivå av livskvalitet de er villig til å gi til sine borgere. Sannheten er, for at samfunn skal fungere må man samhandle over landegrensene. Dette gjøres det i stor grad i dag, men ikke uten konflikter og misforståelser.

Har vi i nåtid lært at parter ikke kan få en fredelig løsning med makt, men at man kan risikere gjengjeldelse i samme styrkeforhold tilbake for hver handling? Hva om man snur dette om til positive samhandling og at for hver gode handling, kan man forvente en likelydende positiv handling tilbake? Ville ikke en slik verden blitt tryggere og skapt fundamentet for å utvikle menneskerasen som helhet?

Det vi nå ser gjennom eksempelvis G20, er at vi kan snakke sammen og stake ut en felles visjon som kan bli en global bærebjelke for kommende generasjoner. For å få dette til må man ikke låse seg fast i en gammel problemorientert måte å tenke på, men endre kognitivt hvordan man ønsker verdensbildet skal se ut ved å tenke løsningsorientert. I det øyeblikket man ser en verden full av løsninger, vil verden bli full av muligheter og velvilje. Sammen kan vi alle skape en produktiv og konstruktiv fremtid, dersom viljen er tilstede. For til syvende og sist er det vår egen vilje til forandring som må forankres.

Der det er en vilje, er det en vei!

Finner du den?

Valgmuligheter

eller ... ?

Nok en gang går vi til valgurnene i år. Enda en gang er det politiske landskapet så innfløkt i floker at det meste ser ut til å floke seg til, enda en gang. Denne gangen må man ned på det personlig planet for å formidle hvor innfløkt og vanskelig politikk kan gjennomføres.

Hvorfor må barn ha gym i et lokale som de færreste voksne ville satt sin fot i? Der fragmenter av gummipartikler farger veggen flere meter opp med skitt. Hva puster disse barna inn? I stedet for å stoppe bruken av dette lokalet til gymundervisning, må barn bruke støvmaske for å beskytte seg selv og sin egen helse. Hvor er foreldrene, barnevernet, barneombudet, mobbeombudet, statsministeren, kommuneoverlegen, fylkeslegen mv.? Alle ser dette overgrepet, men ingen gjør noe med det. De er alle like ansvarlige for de barna som får forringet sin helse.

I kortene ligger det at det kommer en gymsal, dersom kommunen klarer å få pengene til et ferdigstilt prosjekt. Vi glemmer ikke at det ble lovet fra høyeste hold at denne gymsalen nå skulle komme på plass, men det var vel før man tenkte på å bygge luftslottet badeland i Tromsø?

Det er f...f. ufyselig å se barn som kvier seg til å dusje, eller unngår de å dusje? Hva gjør dette psykisk med barn?

Dette er bare én sak som fortsatt henger løst i luften, i og med at skolen var ferdig for 19 år siden.

En annen sak er manglende fokus på bygging av åpne møterom. Vi ser i avisa at selvmordstatistikken stiger og at flere tar sine liv. Hva med å gå igjennom de planskissene som var fundamentet for igangsetting av bygging av boliger i disse områdene? Hvor blir det av de funksjons byggene som skulle bygge bro? Alle samfunn trenger sine møteplasser, der man kan gjennomføre ulike aktiviteter. Det er et savn at man ikke har en god kafé som er åpen på søndager. Dette hadde nok kommet raskt på plass dersom man hadde et godt bydelshus, med de funksjoner man forventer at et slikt bydelshus skal inneholde.

En annen ting som er enda viktigere og det er sikring av trygg skolevei. Hvorfor er ikke skoleveiene gjennomført og bygd? Det er trist at barn allerede har vokst opp og er blitt voksne, uten at det som var forespeilet er blitt gjennomført. Hvor lenge skal folk i et område vente på at skisserte planer blir ferdigstilt? Kan de som planlegger reguleringsplaner anta en tidshorisont fra områder blir startet med byggeaktivitet, til dette området er ferdigstilt? Det er trasig å se at planer som allerede er ferdige blir brukt som politisk debatt og at man stimulerer frem konflikter mellom befolkningen i ulike arealplan områder. Man setter folk opp mot hverandre lokalt i kommunen. Ut fra dette perspektivet skal man gå til valgurnene og tippe seg frem til hvem som utgjør den mest positive forandringen for folks hverdag.

Det er dårlig økonomisk planlegging når skoler flytter midler fra skolemateriell/ bøker til vikarlønninger. Hvordan er det med status på denne gymsalen?

Det ble brukt utallige millioner på planleggingsstadiet  for å arrangere et OL som befolkningen ikke ville ha,... før de på forhånd lovte idretts anleggene var på plass. Til nå ser vi lite til ishockeyhallen, friidrettsbanen, gymsalen og svømmehallen som var planlagt lokalt på Storelva, Kvaløya. Vi ser heller ikke hvor møtelokalet til en ungdomsklubb er planlagt, men de ligger inni planene av en ny funksjonell gymsal, som visstnok skal være klar til bruk i 2018. Stemmer dette?

Nei, nok en gang blir denne saken misbrukt som en politisk sak. Det er småpenger som blir satt av til Kvaløya ...som er på størrelsen med en by, hva angår folketallet. Da skal man også forvente at man har likeverdige tilbud og tjenester ut til sin befolkning. Det meste har over mange år blitt sentralisert til Tromsøya. Når bompengeordningen blir igangsatt, blir nok flere mer miljøbevisste og ønsker flere tilbud og tjenester lokalt. For befolkningen skal kunne gå eller sykle til sine respektive anlegg og sitt nærmiljø. Så lenge det ikke etableres gode nok tilbud lokalt, må foreldrene som velger å kjøre sine barn, måtte betale en god pris for barnas aktivitetstilbud.

Det handler ikke om valgmuligheter, når tilbudene ikke er tilgjengelig i lokalmiljøet og man må kjøre, eller ta buss, for å komme til områder der disse finnes.

Skal Tromsø bli miljøvennlig, må aktiviteter og tilbud flyttes ut av bysonen, slik at alle byens borgere/ innbyggere kan ha en stressfri hverdag og investere tiden til forpleining av familielivet kontra transport.

Hvorfor er ikke dette diskutert på partiprogrammet?

Fokus på virkeligheten

eller viljen til å leve i fortiden...

Ingen mennesker kan lese en hvilken som helst avis fra et hvilken som helst land, uten å se at den er gjennomsyret med holdninger og manipulerende virkemidler, som rettes som et redskap for å påvirke individers holdninger, forståelse og oppfatning.

Det ligger mye mental frustrasjon når man leser igjen og igjen opptakten til å konstruere nye problemer og nye konflikter. Det er nesten som at mediene går i fortropp for å så splid og lage nye markeder, der andre skal komme med nye løsninger. Hvor mange føler ikke at det er slitsomt å ta inn så mange problemstillinger og så lite løsningsorienterte forslag?

Psykologien har kommet mer og mer inn som verktøy til å kontrollere våre tanker og føleleser. Fra tidenes morgen har vi brukt religion, lover og kotyme etc. som mekanismer for å utøve kontroll i samfunnet. Nå er det de virkemidlene som legges inn i mediene og SOME.

Spørsmålet som bør stilles er om menneske i samfunnet kan begynne å stille mediene til ansvar for påførte traumer og fremprovoserte konflikter som river samfunn i stykker?