Elsk din neste ...

...som deg selv!

Etter å ha lest og fulgt med i nyhetsbildet over flere år, er det mange spørsmål som dukker opp om temperaturen i verden. Da snakker vi ikke om klimaendringer eller vær forandringer, men det faktum om hvilken status nestekjærligheten har nå. Temperaturen mellom ulike folkegrupper er høy og det samme kan sies mellom land. Media øker sin fokus og sin hyppighet med oppfølgende artikler om konflikter som er pågående. Det skrives lite om hvilken løsninger som er fremmet og hvordan de ulike partene kan finne sammen i enighet. Kan media sitt søkelys og dyneløfting føre til en ytterligere forverring, eller er de bare et kalkulert verktøy i en prosess som handler om kontrollert depopulasjon pga. ressursknapphet? Eller kanskje blir media brukt i en ny runde med våpen som skal ut til et marked som er kontrollert, av de som igangsetter konflikter?

Det finnes mye stygt i verden og det styggeste er vold og misbruk av andre til å oppnå egen vinning. Hvordan skal man klare å komme ut av denne voldsspiralen? Det virker ikke som at noen har lært av den tidligere historien. Hjemme i sitt eget land frontes det gode holdninger, mens det i utlandet ligger mørkere holdninger å dulmer under forretninger og salg. Hvordan kan man akseptere at det frontes en type holdninger ut til sin egen befolkning, mens man på grunn av økonomisk gevinst og fortjeneste, kan tie om sin medvirkning til konflikter ute i verdensbildet?

Blodet drypper på alle som kjenner til sannheten! Når du har kjennskap til det som skjer uten å gripe inn i dette, er du like medskyldig i dette skjer. Historien har gjentatt seg fordi vi har latt historien gjenta seg. Vi kommer ikke videre som menneskerase dersom vi ikke tar lærdom i dette. Vi må øke vår kognitive forståelse til at vi må endre fremgangsmåte, dersom vi ønsker et annet resultat. Det kan være en vond lærdom. Uten å akseptere at det som tidligere er gjort, som feil, vil vi ikke kunne stoppe voldsspiralen som eksalererer til krigshandlinger og borgerkrig.

Den eneste løsninger er å se på hva som er årsaken til at konflikter oppstår, og finne gode arenaer til dialog og løsninger. Det første som må skje, er å gripe tak i de ulike partene og finne en felles fremtid for dem alle. Hva må til for at vi kan enes om at vold ikke er den rette veien å gå?

En ting som er sikkert, og det er den menneskelige svakheten som 'frykt for egen eksistens' og 'sin egen families ve og vel'. Når vi står i en situasjon der man lager kategoriske skiller mellom folk, og folk må ta velget mellom ulike gruppers tilhørighet, så får man ambivalens i samfunnet. Det oppstår en ustabil situasjon, helt til de involverte har valgt side, og kan ha en dialog basert på sitt vedtatte ideologiske og politiske ståsted. I all enkelhet føler mennesket seg truet, når man ikke kan dekke sine basale behov. Dersom vi kan trygge mennesker, og si at vi sammen skal finne gode løsninger, jobber man konstruktivt mot et perspektiv som de fleste kan enes om. Det er viktig å ikke utestenge parter, selv om de kan stå langt fra hverandre i sin forståelse av hvilket verdensbilde de ønsker å samhandle med. Det som er viktig, er å finne nøytrale parter som kan være formidlere og hjelpe til med å sette sammen en løsning. Alle må være villig til å tape noe, for å opprette en ro eller en balanse. Det tar lang tid å endre noe til det bedre, men samtidig må alle kunne være lydhøre og respektere hverandre for de ulike meningene som man kan ha.

Det er ikke alltid slik at vi ikke forstår hverandre, men det kan noen ganger være et faktum at man ikke har tenkt en tanke før nå, eller erfart et nytt standpunkt eller satt seg inn i en sak. Det betyr ikke i seg selv at man er uenig, men at man faktisk ikke visste mer enn det man selv hadde erfart, og at ny innsikt skaper mer informasjon som skal måles opp mot eget verdensbildet, samt øke bevisstheten om en sak eller et standpunkt. Vi må alle vokse mentalt hele livet, og har selv ansvaret for ikke å virke fordømmende, men være åpen for nye måter å tenke på. Er vi i utgangspunktet kategorisk, eller tenker svart eller hvitt, så kan vi gå glipp av de muligheten som ligger i å øke vår forståelse for hverandre. I veldig mange tilfeller er det faktisk snakk om en liten nyanseforskjell som kan være forskjellen mellom et ja, eller ett nei. Her må vi bli flinkere til å lytte, og bli sikre på at vi ikke er 'sulten' eller utålmodig når vi skal bestemme oss om en sak.

Det er menneskelig å feile, men den største synden ligger kanskje i at vi har gjennomtenkt en sak, for så å møte opp til en diskusjon med fastlåste meninger. Da går vi glipp av at utvikling handler om at vi samspiller med hverandre, og at det er gjennom aktiv samhandling at læreprosessen utvikler vårt bilde av verden og vår felles forståelse for hverandre. Stenger vi folk ute fra en diskusjon, så har vi i utgangspunktet besluttet at vi ikke er villig til å lære mer om hverandre, eller dra felles lærdom av prosessen.

Skal verden bli en bedre plass, må vi åpne opp for hverandres innspill, samt ikke være redde for å innrømme at vi har svake og sterke sider som skaper dissonans i våre oppfatninger eller våre holdninger.

Når vi nå ser utviklingen i Venezuela, så bør vi alle våkne brutalt i alarmberedskap, og sikre at dette ikke utvikler seg i samme retning som eksempelvis Syria. Det er nå eller aldri at vi kan bygge bro og skape nye løsninger, som ikke innbefatter vold eller ytterliggående krigshandlinger. Derfor er det viktig at alle myndigheter tar ansvar og legger tilrette for å gi en klar melding om at de står klar til å hjelpe med gode arenaer for konfliktløsninger og dialog med hjelpere som kan bidra som formidlere i en betent situasjon. Det handler om å redde menneskeliv, og det handler om å åpne øynene for at slike alvorlige konflikter rammer uskyldige menneskeliv, barn som voksne. Vi har ingen tid å miste, de som kan bidra med noe bør umiddelbart ta fatt på de områdene som de har tilgang til, for å yte hjelp. En gang er det oss som trenger hjelp, og en gang er det dem. Det handler til sist om å vite sin besøkelsestid i verden og være den som 'elsker sin neste som seg selv'. Spørsmålet du selv må stille deg er dette "hvor høyt elsker du deg selv?"

#LovePeace #LoveHumanity <3PEACE

Veronika Myrvang