Translate

onsdag 15. januar 2014

Rett på sak



Bostedsløse, fattige tilreisende, etniske minoriteter. Vi bruker mange ulike ord og uttrykk når vi forholder oss til fakta. Selv mener jeg at det er best å forholde meg til mennesker og ikke kategoriske uttrykk som distanserer oss fra å føle vår medmenneskelighet.

 

Skal vi gjøre noe raskt, bør vi ikke gå lange omveier når det er mest miljøvennlig å bruke korteste distanse uten møl og viss-vass. Derfor ønsker jeg å skrive noen forslag som kan bedre alle menneskers forhold til vår nasjon. 

  1. Er vi usikre om mennesker forstår den informasjonen som vi som nasjon gir, bør vi kvalitetssikre at den informasjonen som blir gitt, blir forstått, også av de som ikke snakker norsk. Det første budet i god kommunikasjon er å sikre at alle kan skjønne den informasjonen som blir gitt, også på deres eget morsmål. Det er alminnelig høflighet å formidle så korrekt som mulig. Første bud, er å oversette språk på nettsider, spesielt NAV, NAV EURES, Skatteetaten og kommunen, til de språk som de som ferdes og oppholder seg i Norge snakker. Kjære alle sammen, er ikke det enkelt å oversette? 
  2. Alle som har små barn og som kjenner til hvor pinlig det er når jenta eller poden fyller bleien og klærne til randen, skjønner hvor nødvendig det er med offentlige servicebygg. Bygninger som innehar nødvendige funksjoner som dusj, toalett, hvile/ ammerom, oppbevaringsbokser/ rom, vaskemaskin og tørketrommel. Det er ikke alle som synes det er kjekt når du slenger ungen under vasken på toalettet til en privat restaurant, mens eimen av lukt sprer seg ut til middagsgjestene. For all del, har gjort det noen ganger, men løsningen er å blidgjøre hele befolkningen med noe så enkelt som funksjonelle servicebygg i våre byer. La de skje, og mange mennesker skal juble og rope av glede.
  3. Det neste som jeg heller ikke forstår, er noe så enkelt som det å lære seg språk. Hvorfor skal dette koste penger? Er vi livredde for å skjønne hverandre? Å ha tilgang til grunnleggende norskkurs burde være en grunnleggende menneskerett. Det å kunne kommunisere og snakke med andre, selv om man er ny i Norge, er like viktig som for de som er oppvokst her. Hva om vi etablerte språklab på byens biblioteker? Det finnes gratis kurs på nett, om man bare får tilgang til en pc, mikrofon og headsett. Mange biblioteker er allerede gode nok, de mangler bare egne rom, der man kan øve på språklige uttalelser uten å forstyrre de som leser. Tenkt hvor koselig det hadde vært om vi kunne løfte det norske språket og samtidig hjelpe folk til egen integrering?!

"Små saker, men jammen lager disse mye styr i Norge!