Framdrift

Dagens erfaring er forankret i en samtale med den første av romfolket som har meldt seg inn i et politisk parti. Personen har formidlet tiltak som kan bedre situasjonen til romfolket i Norge. Dette er et flott bidrag som drar romfolkets sak inn på den politiske banen. Romfolket har nå sin egen politiske talsperson. Nå kan flere parter jobbe aktivt sammen med romfolket for å finne de beste løsningene for alle. Det skal også gjennomføres en stor internasjonal konferanse. Her bør alle benytte sin mulighet til å lære hvordan vi best kan samhandle om god inkludering. 

Nye muligheter

Denne dagen har blitt brukt til å hente en person av romfolket til/ fra en småjobb. Heldigvis for meg som ikke eier bil, har jeg fått låne.

Kostnader for å reise til og fra en småjobb i Tromsø er kr 40.- en vei med buss, når man betaler kontant. Å være jobbsøker uten inntekt eller en familie som sponser, kan være en vanskelig oppgave. Her bør man kanskje ha en rik onkel som kan finansiere reisene til ulike arbeidsplasser og intervjuer?

Godt at noen ennå kan tigge til bussbillettene på gata, noe som kan bidra til at man har råd til å reise på jobbintervjuer, eller?

På arbeidsplassen ble det brukt et skjema fra skatteetaten. Arbeidsplassen er en velforening som har valgt å teste individets arbeidskapasitet. Det som slår oss er at vi blir mer og mer kjent med det norske samfunnet og vår utilstrekkelighet når vi møter individer som ikke har vært like priviligerte som oss. Skal romfolkets situasjon bli bedre, må vi tilrettelegge på mange områder. Dette skal jeg komme nærmere inn på etterhvert.

Etter jobben var utført tenkte jeg at det var like greit med en omvisning av Tromsø. Vi kjørte opp Langnesbakken. Her ble det kommentert hvor fint det er i Tromsø. Det var så mye plass i Tromsø. Oppe på toppen av øya fikk vedkommende en omvisning på Alfheim stadion. Jeg fortalte at dette var TIL fotballlaget til Tromsø sin hjemmearena. Det er her det spilles fotballkamper. Vedkommende kjente igjen Joker butikken. Fokus på fotball hadde personen ennå ikke så mye tid til.

Når vi var på toppen ble det en svipp innom Alfheim svømmehall. Her er det fine dusjmuligheter og en sauna, eller badstue som vi sier på norsk. Svømme kunne ikke min gjest. Det hadde personen ikke lært seg. Det var fine muligheter for å oppbevare klærne i en låst boks, og mange fine dusjer. Der romfolket dusjer nå koster det kr. 60.- Det var visstnok på vår Campingplass i Tromsø. På Alfheim svømmehall koster det kr. 75.- for en voksen. Da kan man bade eller svømme i en time. Dette er en ganske stiv pris for å få gjort sitt av nødvendig hygiene.

I bilen mens vi snakket sammen kom det frem at de bodde i bilene sine og betalte for parkering. Da kunne bilen stå trygt og de hadde en plass å hvile.

Nå kan man kanskje begynne å regne sammen hva det koster pr døgn å leve uten normalinntekt i Norge. Avgift for: døgnparkering + kr. 60 eller 75.- for en dusj + matpenger og penger til klær på Fretex. Vedkommende var lykkelig for å ha kjøpt sitt eget klesplagg på Fretex. Dette var en fin butikk og et godt kjøp til kr. 50.-. Klær må man ha, ble det presisert med et smil.

Alt dette er noe vi i Norge tar for gitt. Vi har penger, vi kjøper klær, vi dusjer fordi vi har en dusj. Alle vi som sånn noenlunde har en normalinntekt. Hvordan kan det ha seg at vi har så mange som ikke har det likedan?

Godt at det fremdeles er lov til å tigge, eller?

Etter omvisningen kjørte vi inn i et parkeringsanlegg.

I sentrum tok vi oss til byens flotteste bibliotek. Her jobber mange forståelsesfulle folk, som gjerne ønsker å hjelpe. Imidlertid har vi med et individ som ikke kan lese, eller skrive. De som ikke kan lese eller skrive har også et informasjonsbehov og et ønske om å kunne navigere seg selvstendig rundt i samfunnet. Derfor møtte vi opp i håp om å snakke med ledelsen. Denne gangen var ikke den eller de tilstede. De som jobbet i skranken valfartet rundt i bygget på leting etter de som egentlig skulle være der, men som ikke var der. En ansatt repliserte at hun hadde ikke sett vedkommende idag, men hadde snakket med vedkommende på telefonen. Vi avtalte videre å sende dem en epost med vår rettferdige forespørsel. Derfra skilte jeg og personen fra romfolket med en ny avtale.

Nå var det viktig for personen å ikke miste mer tid...
Det var viktig å få solgt bladet Folk er folk. Vi som har normalinntekt kan knapt ane konsekvensene hvis man ikke får inn de nødvendige kronene for seg og sin families overlevelsesmulighet. Dette handler om å overleve, ikke en tilstand av ulike valgmuligheter. Vi snakker ikke om en dessertgenerasjon, men den generasjonen som nå sliter for å få endene til å møtes.

Det å selv møte individer så direkte får meg til å reflektere over de holdninger som media fremmer og som støter individer ut av samfunnet, i stedet for å omfavne dem slik at de blir selvhjulpne. Dette er mennesker som er sårbare. De trenger hjelp og støtte til å klare møte med samfunnet på en god måte.

Våre holdninger skaper distanse og øker trykket slik at konflikter oppstår. Problemene ligger ikke i individene, men i hvordan vårt system fungerer. Å stå utenfor samfunnet, det å ikke få tilgang på informasjon, eller tilgang til å kunne navigere seg rundt, tenker ikke vi som samfunn noe særlig over.
Vi tror at romfolk forstår hvordan vårt samfunn fungerer, eller?
 
 Godt at det ennå er lov til å tigge, eller?

Bloggen blir oppdatert når det er noe å formidle. Jeg håper at dere utviser forståelsesfullhet for at dette er noe jeg gjør på frivillig basis, og for å få frem den urettferdigheten som dulmer til overflaten.

Tilstedeværelse

Å løfte blikket opp fra gata er kanskje ikke unormalt for de fleste i dagens samfunn. Det å løfte blikket kan indikere stolthet, det å kaste et overblikk på situasjonen eller lett overse de faktiske forholdene. Denne bloggen ble startet for å drøvtygge eller dvele.

Corumination vil først være et sted der mitt møte med romfolk dokumenteres.

Mitt bekjentskap med romfolket i Tromsø startet sommeren 2012. En spontan reaksjon førte til at jeg fylte en bil med det jeg trodde de tilreisende trengte. Etter å ha fått skyss til Sandnessundbrua satt jeg alene igjen sammen med romfolket rundt et bål. De inviterte meg inn.

En internettgruppe på facebook førte til at mange mennesker samlet seg rundt romfolkets situasjon. Folk var opptatt av å stoppe de negative ytringene som kom etter at media publiserte artikler om romfolk. Noen initiativtakere inviterte til et arrangement i Oslo til støtte for romfolk. Dette følte jeg var riktig og dro til rådhusplassen . Her fikk jeg kontakt med Raisa «Raya» Bielenberg (Udovikova) og hennes familie. Min forundring var at Raya hadde jobbet med annerkjennelse av sigøynere i over 40 år, ennå er hun ikke helt i mål. Jeg lovte henne å jobbe med saken.

Etter å ha snakket med Bjønnulv Evenrud i Folk er folk, ble bloggen corumination startet.

Mye har skjedd siden sommeren 2012. Noe av dette blir fortløpende publisert på bloggen. Er det noe du eller dere lurer på, er det bare å ta kontakt.

Ha en fabelastisk uke! <3 PEACE