Erfaring rikere

Takknemlig for en fordomsfri barndom, et åpent sinn, en inkluderende atferd. Mindre takknemlig for at jeg føler smerte når mennesker avviser hverandre og nærer negativ energi. Et alt for velutviklet sanseredskap. Noen ganger brytes møter fordi en mellommenneskelig kulde slår fra individers uærlige hensikter. Sensitiv, kalles det. 

På et kurs i regi av partiet, og uten forvarsel testet Arbeidsministeren meg med sin tilstedeværelse ca. 20 cm opp i ansiktet mitt. Ett blikk og et poeng, en test på kroppsspråk og en hersketeknikk. Ble jeg nervøs? Nei. Er for vant for å dele mitt personlige rom med andre. Men, jeg følte at jeg hadde ett og annet politisk som jeg hadde tenkt å plassere som ansvar hos henne - det kommer.

En gang ble jeg testet av en politimann som holdt kurs for klubben min. Han viftet med hender og jobbet iherdig for å irritere meg. Neste dag byttet jeg bare plass, og reflekterte ikke over dette før han sa at han hadde testet meg. Jeg repliserte at jeg har barn som kryper over meg og det skjer hele tiden ting rundt meg. Lærdommen er kanskje at jeg bør sette tydeligere grenser for mitt og ditt?

Alt i alt er jeg trygg. 

Derimot lurer jeg på hvorfor «de andre», dvs. nordmenn er utrygge i møter med individer som sitter på gata, som stikker frem en kopp, ett blikk. Hva er det som stresser den allmenne befolkningen? Er det de som sitter på gata, eller er det ens egne forventningsprosesser i hva man selv skal rekke over i sitt eget liv? Er det frykten for ikke å rekke frem i tide, til møter, til barnehagens åpningstider, til elevsamtaler, bursdager eller treninger? 

Er det at noen påkaller deg oppmerksomhet nok til at du blir irritert?

I en slik situasjon ville jeg vurdert om du som individ skyver egne problemer over på andre? Kanskje er det da på tide å få vurdert om du har kalibrert ditt eget verdensbilde riktig?

Ironisk nok grisedrikker nordmenn i utlandet. Selv tok jeg utdannelse i Spania og fikk høre om ett individ hadde vært så tilgriset at taxi nektet personen transport. Vedkommende måtte ty til politiet. Slik er det også helge-vis i Norge. Folk grisedrikker. Hvor mange har sjekket ut de negative helseeffektene alkohol har for livskvaliteten senere i livet? Hva skjer med hjernen? Vi kaller det rus, men det er forgiftning!

Vi er flinke til å angripe annerledesheten. Det at noen står for noe ene-og-alene. Når den som står lenge nok for noe ene-og-alene, og holder på oppmerksomheten blir dette en idolisering. Da hylles individet, så lenge individet har en baktropp.

Dessverre har ikke alle på gata en stor baktropp. Men, baktroppen øker nå i styrke ikke bare her i Norge, men på internasjonalt plan. Baktroppen forankres i en «World» organisasjon.

Kanskje er det på tide å rydde i vårt strukturelle system, samt vise velvilje?   

Nå har vi lyttet siden sommeren 2012. Lyttet til folk, på gata, som tigger, syke, folk som yter hjelp, folk som skaper negativ energi, offentlige ansatte og enkelte politikere.

Konklusjonen kan enkelt oppsummeres i låten til Admiral P «…hvor det er en vilje, er det en vei…».