Kampen om vår oppmerksomhet

Siden 2007 har det vært en pågående kamp om vår tid. Det å kunne sitte stille foran en skjerm i timevis, mens vi scroller gjennom den virtuelle sosiale verdenen. Det viktigste spørsmålet et hvert individ bør spørre seg selv om, er det virkelig av verdi det vi ser på? Eller kaster vi bort verdifull tid på informasjon som ikke er nyttig for oss? 

Sosiale medier tillater aktiviteter fra ulike aktører og blander sammen profesjonell aktør på private kontoer, og kontoer som i verste fall er en falsk kopi av en legitim offentlig person eller bedrift. 

Hvordan kvalitetsikrer man en informasjonsflyt på sosiale medier, der man tydelig kan skille mellom profesjonelle aktører og andre aktører som flyter på allerede publisert informasjon? Som forbruker, publikum samt bruker, bør man kunne vite med sikkerhet i hvilken grad den informasjonen som publiseres er pålitelig og nyttig. 

I dag fremstår sosiale medier som en grøt med riskorn som dupper side og side, helt uten å være kategorisert med type informasjon. Fremtiden ligger i å kunne disponere egen tidsbruk på mest mulig nyttig måte, og da må ikke sosiale medier leke informasjonsbedrift, men være en aktør som tar sin leveringsplikt mer seriøst, enn det som tilbys i dag. Som kunde, bruker eller formidler, bør man kunne stille sosiale medier ett tydeligere og sterkere ansvar til å rydde opp i det tilbudet som tilbys. Her er det viktig at den informasjonen som kommer fra ulike aktører, også merkes på riktig måte. Vi må kunne vite om den informasjonen som tilbys, også er relevant og trygg til å kunne formidles videre. 

For å løse dette problemet, kunne det derfor være en god idé å etablere lagvise nivåer, etter typen informasjonskilder som tilbys. Det er viktig å merke informasjonen, slik at individet kan vite opphavet til denne. 

I dag er det mer eller mindre en raus kunstnerisk presentasjon av noe som kan kalles reprodusert og resirkulert informasjon. Her ser man at seriøse aktører blir gjengitt, men ikke i sin helhet, og kan derfor miste sin integritet, når deres sitater eller skriftlige verker blir omfortalt og presentert i en kreativ og ny form. Det kan ikke være hyggelig å møte egne sitater på en slik måte, at man selv blir satt inn i en ny kontekst, eller misbruk? For den vanlige brukeren som i løpet av et normalt hverdagsliv, vil kanskje tro at dette er et legitimt utsagn og av mangel på tid, vil man kanskje ikke søke dypere kunnskap om individet? 

På godt og vondt er dette en ny type misbruk, som man nå ser brukes radikalt etter de nye sosiale medienes oppblomstring. Den som mister seg selv ute på nettet og som ikke har en stiv økonomi til å publisere aktivt og nytt innhold, som igjen viser individets sanne jeg, har tapt sin egen identitet både lokalt og internasjonalt. Ut av dette ser man nå behovet for å stille et overordnet ansvar til sosiale medier, for at de aktivt gjør tiltak for å kvalitetssikre innholdet som de tillater publisert og finner metoder for fangst eller gjenkallelse av informasjon som noen en gang har mistet. En stor jobb, som godt er mulig dersom man er villig til å utvikle aktive styringssystemer, som kan fungere som moderator og kontrollorgan for informasjonspublisering på nett. 

Vi er mange mennesker som daglig bruker internett, og da ser man nytten i å ha ryddige prosesser. Det første som kanskje kunne vært tatt tak i, er en sikker ID for internettbrukeren, En som gir samtykke til å registrere seg i ulike medier og tilbud. Slik at man i en nettkatalog, alltid kan vite hvor man er registrert og hvilke tilbud man bruker på nettet. På denne måten kan en sikker nett ID fjerne en del av den ulovlige virksomheten som ligger under overflaten, og som skjuler seg bak falske kontoer og identiteter?!

Ett åpent samfunn fordrer også gjensidig tillit, og da må vi som verdenssamfunn også finne metoder som tillater at et slikt verdenssamfunn kan utvikle seg. Vi er på nettet ett folk og én verden, og de fleste av oss er interessert i å øke egen og andres livskvalitet. Derfor kan man bruke dette til å stimulere frem viljen til å utvikle et slikt samfunn, med mekanismer som sparer tidsbruken samt gir oss lettere tilgang til den riktige informasjonen som vi er på jakt etter. 

Dette er den veien som det føles er mest naturlig å legge til rette for, og vil kanskje på sikt skape et enda bedre samfunn?!