Alt for ofte blir budskapet borte i en mengde med støy. Vi
tillater oss kanskje å la andre være vår publiseringskanal og bruker
profesjonelle aktører til å dekke over den tidsnød vi ellers har i vårt liv.
Hva som er det ekte jeg-et, og hva som er markedsførings-pakken, blir noen ganger
en utydelig sak. Er det blitt slik at vi har valgt bort vår egen identitet og
tillatt andre å definere vårt merkevarebidrag?
Det er trist å lete opp og ned etter legitime profiler (her
referert til Instagram mfl.) for å finne ekte mennesker som selv tar ansvaret for
sin egen tilstedeværelse. For min del er det uinteressant i det øyeblikket man
oppdager denne genuine latskapen til å outsourche sin egen identitet. Er
mennesket så overfladisk i sin leten etter inntekt? Man skal ære de menneskene
som selv tar ansvaret for sitt eget ettermæle og som ikke lar andre diktere en
merkevarepakke. En slik pakke som selges som mulig inntektsgivende jobb for
personer og roboter, som kan vedlikeholde en slik profil eller mange
likelydende profiler med noenlunde likt innhold, men med ulike publiseringstidspunkter.
Denne falskheten blir fort uinteressant og man slutter fort å følge slike
profiler, dersom man ikke ser komikken i hvordan individet blir blottlagt i
tide og utide.
Det er helt tydelig at enkelte kjente mennesker kanskje burde rydde opp i sine profiler og bruke mer tid på å evaluere verdien av å prostituere sin identitet på sosiale medier. Det viktigste verktøyet vil nok være det å erkjenne hva som ligger igjen på nettet etter sin død, og om dette er en historisk verdi for ettertiden.
Hvem er du, og hvordan ville du ønsket å bli husket?
Etter selv å ha lest igjennom en del profiler, faller
morsinstinktet i mitt hjerte. Det er tydelig noen mennesker som forveksler at med
sin hyppige tilstedeværelse betyr dette at du blir oftere likt. Dette er ikke
en sannhet, men en problemstilling som rent psykologisk kan føre til aversjon.
Du har lite å tjene på hyppig tilstedeværelse, dersom de samme individene
oppfatter det du skriver som masing, eller at det du leverer er repetisjon av
gammel kunnskap. Terping kan fungere dersom man leser til eksamen, eller
forholder seg til de kunnskapsfaktorer som er statiske. Spørsmålet er om
individer ønsker å bli oppfattet som et objekt som ikke er i endring?
Det som man ser at man tjener på, er om man kan få frem sine
verdier på en slik måte at likesinnede lettere kan finne deg, eller at man med
gode verdier kan overtale andre til å bli tydeligere på seg selv. Det er uinteressant
å overforbruket andre menneskers tidsbruk, men man kan forstå at det av og til
er vanskelig å treffe sin målgruppe og at man derfor bruker metoden ‘prøv’ og ‘feil’,
helt til man treffer eller vinner sitt publikum.
Kanskje kan det være en idé å bare være modig?
Hvorfor ikke ta direkte kontakt og spørre sitt publikum om
man treffer med sitt budskap, eller om man bør forandre sin merkevarepakke?
Det enkleste er i de fleste tilfeller det beste. Med
tidsklemmen kan det være av større verdi å være litt gjerrig med sin
tilstedeværelse. Heller komme ut med noe man tror eller føler har verdi for
sine følgere. Kreative bidrag og kunnskap, er i de fleste tilfeller noe som er
høyt skattet. Kanskje det er her det ligger? Finn din egen stil og ikke selg
deg ut til aktører som tynner ut din egen identitet. Det som er ekte har
faktisk større verdi enn de mange kopiene som fyller mainstream. Kjenn din
verdi og brand deg selv med verdier som definere deg selv og ikke hva du tror
andre forventer av deg selv. Husk, du er selv din egen læremester!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar