Fremtidsrettet samfunn

Hva skal til for å leve ett godt liv? 

Er det slik at vi, sett i lys av samfunnsutviklingen i verden, skal basere oss på virksomhet som er skadelig for vårt DNA, helse og miljø? 

Slik man ser utviklingen i samfunnet, basert på det paradigmeskiftet som kom etter oljen og som brakte med seg ulike muligheter til nyvinninger og produksjonsmetoder, er dette ikke uten helseskadelige effekter. I kjent stil har det på folkemunne blitt referert til at, skal man leve i et sivilisert samfunn vil det alltid være en negativ bakside og at denne baksiden beklageligvis stjeler livskvalitet og helsekvalitet. 

Hvordan kan vi forsvare en slik samfunnsutvikling som, på tross av sine endringer har gjort det lettere å leve, også skaper stor usikkerhet med henblikk på de langsiktige effektene som kan måles over flere generasjoners levealder? Når vi ser at sykehusene fylles opp med individer med helsestatus, som man tidligere ikke kjente til, og som med stor sannsynlighet kom etter oljens inntog i produksjonen, her skal man ikke se bort fra alle nye kombinasjoner av kjemiske sammensetninger som brukes i kontakt med vårt miljø og vår helse, så må man igjen spørre seg om det er nyttig å slippe til mer lidelse som man vet disse artiklene medfører? Hvorfor tillater vi ett samfunn som helt tydelig har en bakside som man ikke kjenner ringvirkningene til og de langsiktige konsekvensene? 

Vil vi en gang i fremtiden se mennesker som har utviklet seg i en slik grad at de uten å ta skade av det, kan drikke ren olje? Vil vi noen gang se at det som har en bivirkning som skader vår helse i dag, en gang blir helsefremmende på individnivå? Det er slik at man i lengre tid har valgt å ignorere den lidelsen individer må gjennomgå på det personlige plan, til fordel for den helhetlige samfunnsutviklingen. Er det slik at det er greit å ofre mennesker til dårligere helse, dersom eksempelvis transportsektoren kan levere varer raskere, eller er det slik at det finnes aktører som tar ansvar også for å fjerne denne negative trenden vi ser innenfor helse, miljø og det langsiktige konsekvens bidraget til jord, vann, luft, flora, fauna lokalt og globalt?

Det man som borger krever å se i utviklingen, er hvordan man skal planlegge fremtiden ved å erstatte helse- og miljø-farlige faktorer og støtte tiltak som etablerer økt livskvalitet og gir en tryggere DNA forvaltning lokalt og globalt. Det kan ikke være slik at i epoker med lavere tilgang på innovative løsninger, at vi fortsatt skal tillate en utvikling, som er skadelig eller skaper hindringer for individer på en slik måte at de ikke kan leve likeverdig og fritt som resten av befolkningen. Det man bør løfte inn på dagsordenen er hvordan man kan nå målet med et trygt miljø, som stimulerer frem bedre helse og en friskere befolkning. 

Sett fra individperspektiv er det vanskelig å forstå hvordan man kan forsvare at myndigheter, politikere(med tilgang på dokumenter og forskning) ikke setter på bremsene i det øyeblikket man ser at dagens forvaltningsmåte er et tapsprosjekt. Her har man mange muligheter til å rydde opp i egne styringsmetoder, samt endre forvaltningsorganet til å bli tydeligere på at mennesket «i» samfunnet har verdi og at samfunnet som konsekvens(samfunnet «i» mennesket) må endres for at vi skal få en fremtid der vi minimaliserer menneskelig lidelse på individnivå. Vi kan ikke med samvittighet forsvare en samfunnsutvikling som aksepterer at vi gir tilgang til materialistiske effekter som er skadelig for samfunnet. 

I de fleste tilfeller handler dette om å forstå ansvaret som ligger i å være en ansvarlig forvalter og tenkte langsiktig. Derfor er det viktig å holde fokus på de faktorene som skaper problemer og finne løsninger på disse problemene. Vi kan ikke med god samvittighet tenke at det er positivt med negative bivirkninger, men søke løsninger for å forhindre disse på minimalt nivå. Det er et faktum at det aldri er hyggelig å være den som blir ofret eller utelatt når samfunnet blir planlagt. Her har man mulighet til å bruke mer energi på å søke årsaker og inkludere flere individgrupper når man skal lytte. Kort oppsummert blir vi aldri sterkere som samfunn enn vårt svakeste ledd!